Fest på vakre Hellviktangen Gård og Kunstkafe

Etter nesten 60 telefoner til diverse utleiesteder fant vi drømmestedet.

Hellviktangen er en gammel gård på nordspissen av Hellvikodden. Husene ligger tett ved fjorden, omgitt av en naturskjønn park. Her er plener og gamle trær, og lett adgang til sjøen. Dette er et herlig sted for alle som liker å bade. Eller du kan bare sitte med tærne i vannet og skue over fjorden mot hovedstaden som ligger på behagelig avstand.
For mange hundre år siden satt vel munkene inne på Hovedøya og speidet ut i fjorden mot Nesodden. De tok nok turen over til Hellviktangen, for her var det lett å komme i land. Oppover lia er det fortsatt rester av gammel steinsetting som kan ha vært munkenes driftevei.
På slutten av 1700-tallet bygget Petter Brandt et lysthus her ute. Brandt eide hele Skoklefald, var borger av Christiania og arrangerte store selskaper for sosieteten. Han hadde egen seilbåt, og to husmenn som fraktet gjestene til og fra byen.
Fra 1827 ble Hellviktangen utskilt som eget gårdsbruk. Det var nok ganske tungdrevet, med små jordlapper mellom fjellrabbene. Så omkring 1900 overtok konsul A. Hennum gården - han hadde vært konsul for både Norge, Sverige og Danmark i Spania og kalte seg bare "Arnaldo" Hennum.
Hennum anla et landsted med park, trapper og terrasser. Det gamle gårdshuset ble ombygget til et moderne Jugendhus. Konsul Hennum satte sitt preg på Nesodden, med eget dampskipselskap og brygge ved Hellviktangen. Han konkurrerte med Bundefjorden Dampskipselskap, og til slutt overtok han like godt hele selskapet. Omkring 1920 bygget han den flotte villaen La Cantera like sør for brygga, og flyttet dit.
I 1924 ble Hellviktangen omgjort til feriehjem for Bakersvendenes forening. Snart ble det kjent som Bakertangen, Brødtangen og Baker'n.
På 1930-tallet var Hellviktangen asylmottak for flyktninger fra Tsjekkoslovakia og Tyskland. Barna gikk på Berger skole og lærte norsk. Da krigen kom til Norge, ble de deportert til Tyskland. Men flere kom tilbake senere - en av dem skriver: "Så lenge jeg lever skal jeg besøke dette herlige landet og hver gang vil det bli et besøk på Hellviktangen".